Ombruk er vinn-vinn i fremtidens byggebransje
Nye funn viser at ombruk i byggebransjen både er lønnsomt og reduserer enorme mengder utslipp.
– Når vi ombruker mer, reduserer vi behovet for nye råvarer inn i produksjon og byggeprosjekter, sier Heidi Mollan Jensen, kvalitetssjef i RENAS.
Nye EU-krav og usikre forsyningskjeder gjør ombruk viktigere. Samtidig er det store mengder fullt brukbare elektroprodukter som tas ut under rehabilitering og riving. Levetiden er som regel langt fra over.
I Norge peker regjeringens samfunnsoppdrag for sirkulærøkonomi i samme retning, med vekt på mer ombruk, reparasjon og deling av knappe ressurser.
Mer ombruk og lengre levetid
Beregningene fra prosjektdeltaker SINTEF viser faktisk at den største klimaeffekten kommer når vi unngår å produsere nytt og heller satser på ombruk.
Ombruk forlenger levetiden til produkter. Det betyr at vi bruker produkter om igjen i stedet for å kaste dem, for eksempel ved at de får en ny eier, brukes på nytt til samme formål, eller oppgraderes så de kan brukes videre.
Spørsmålet blir da hvordan kan vi gjøre det like enkelt å velge ombrukte produkter som nye?
Det har vi ønsket å finne ut gjennom prosjektet «Økt ombruk og sirkulære forretningsmodeller for EE-produkter i byggenæringen».
– Vi testet tre piloter i 2025. Nå viser funnene hvordan ombruk kan gjøres lønnsomt og trygt. Dette er bare starten på en større endring, med løsninger som kan skaleres og brukes på tvers av bransjen, sier Heidi.
Tre piloter med tre tydelige konklusjoner
Disse produktene står for rundt 35 prosent av omsetningen i EE-bransjen. Dette viser funnene:
Kabelstiger
Kabelstiger er i utgangspunktet perfekt for ombruk, men utfordringen er prosessen. Skal produktet ombrukes må du planlegge, demontere pent, sortere og få fraktet det videre til ny bruk. Over en periode på 50 år viser prognosene at ombruk av kabelstiger i ett bygg kan gi 89 prosent lavere utslipp.
Sikringsskap
Ombruk av sikringsskap er både dyrt og fører med seg et stort dokumentasjonskrav. Muligheten ligger ofte i forlenget levetid ved å rehabilitere på stedet. Selve boksen kan brukes på nytt så lenge den er hel, men innholdet må oppgraderes.
Lysarmaturer
Ombruk av lysarmaturer kan gjøres både lønnsomt og effektivt, dersom man har mange like i ett bygg eller én etasje. Da kan kvaliteten sjekkes på alle samtidig før de sendes til et nyttt bygg. Skal dette gjøres i stor skala, trenger vi en enkel felles standard for kvalitetssjekk og dokumentasjon. Ombruk vil også bli mye lettere og mer lønnsomt dersom armaturene designes med utskiftbare deler, som i tillegg forlenger levetiden. I et bygg gjennom 50 år viser prognosene mellom 19 og 72 prosent lavere utslipp med ombruk av lysarmaturer.
Ombruk av elektronikk er ofte mer effektivt enn materialgjenvinning alene, og særlig relevant for Scope 3-rapportering og klimakrav i byggeprosjekter.
Slik kan bransjen tjene på ombruk
Ombruk flytter på verdiene og gir nye inntekter.
- Byggeiere kan få betalt for brukte produkter og få mer ombruk ut i markedet
- Installatører kan ta betalt for ombrukskartlegging, demontering og kvalitetssikring
- Grossister kan skalere ombruk med logistikk- og salgskanalene de allerede har
- Produsenter bør tilby reservedeler, oppgraderinger og gode returordninger
- Gjenvinning kan økes med panteordninger
Fra pilot til praksis: Hvordan få til ombruk?
Prosjektet viser seks grep som er spesielt viktige for å øke ombruket, uansett produkt:
- Planlegge tidlig og avtale videre bruk før produktene demonteres
- Obligatorisk kartlegging av ombruk før riving
- En standard for kvalitetssikring og dokumentasjon
- Effektiv logistikk via eksisterende systemer
- Riktig prisnivå (ofte fra rundt 60 %
av nypris) - Offentlige anskaffelser som premierer ombruk