Verdens viktigste skattejakt
Stormakter og selskaper over hele verden jakter på kritiske råmaterialer – byggesteinene i alt fra elbiler til forsvarsteknologi og digital infrastruktur. Bak overskriftene om geopolitikk og forsyningskriser ligger en global kamp om tilgang, kontroll og bærekraft.
For RENAS handler denne skattejakten ikke bare om å finne nye ressurser, men om å bevare de vi allerede har. Gjennom trygg innsamling og gjenvinning sikrer vi at verdifulle materialer i elektronisk avfall og batterier kommer tilbake i kretsløpet – i stedet for å gå tapt i søppelforbrenning eller havne i feil hender.
Under kan du lese om steder der kampen om fremtiden utspiller seg. Dette er ikke bare historier om mineraler, men også om makt, miljø og muligheten til å gjøre ting bedre.
USA og mineralmakt
Handelskonflikten har avslørt USAs avhengighet av kinesiske råmaterialer. Kina har begrenset eller stoppet eksporten av flere kritiske materialer som sjeldne jordarter, gallium, germanium og grafitt som svar på økte tollsatser. USA svarer med å åpne gamle gruver og gi subsidier, men avhengigheten består. Råmaterialer er nå et strategisk våpen i teknologikampen.
Grønlands geopolitiske verdi
Da Trump ville kjøpe Grønland, var det mineralene han var ute etter. Øya har store forekomster av sjeldne jordarter, og materialer som er viktige for batterier og kjernekraft. Kina har allerede investert, og EU leter etter stabile leverandører. Grønland er blitt en brikke i spillet om grønn teknologi.
Ukrainas skjulte rikdom
Kampen om Ukraina handler også om tilgang til titan, litium og sjeldne jordarter, som er kritiske for forsvar og grønn industri. Krigen har stanset EUs planer om mineraltilgang fra Ukraina, mens Russland forsøker å sikre seg kontroll. USA har satt en mineralavtale som forutsetning for fortsatt krigsstøtte. En brutal krig med en økonomisk bakside.
Kinas mineralgrep
Kina kontrollerer over 90% av verdens sjeldne jordarter og svarer på vestlige tiltak med eksportrestriksjoner. Gallium og germanium – avgjørende for chipproduksjon – holdes tilbake, og tvinger Europa og USA til å finne nye kilder. Kinas mineralmakt er et stille, men kraftig pressmiddel.
Kongo – koboltens høye pris
Kongo har verdens største koboltreserver – kritisk for batterier og fornybar energi. Utvinningen preges av vold og tvangsarbeid, styrt av væpnede grupper. Vestlige selskaper ønsker ansvarlig drift, men kobolt forblir et blodmineral i grønn forkledning.
Ukraina-USA mineralavtalen
Som takk for krigsstøtte får USA eksklusive rettigheter til Ukrainas mineraler, som titan og litium, mens Europa føler seg forbigått. Russland kaller det plyndring. Mineralene som skal bygge opp Ukraina etter krigen, blir derfor en brikke i stormaktspolitikken.
Dyphavsgruvedrift – En ny geopolitisk front
Flere land, inkludert Norge, vurderer å utvinne mineraler fra havbunnen for å møte økt etterspørsel. Dette skaper spenninger, der noen land presser på for raskere utvinning, mens andre, som Frankrike og Tyskland, advarer mot miljøkonsekvensene og etterlyser strengere reguleringer.