Hva skjer med EE-avfallet vi gjenvinner?

Visste du at plasten i kjøleskapet ditt kan bli bakplata til en PC-skjerm? Gjenvinning av EE-avfall innebærer omfattende prosesser. Her får du dem enkelt forklart.

Produsentansvarsordningen gir privatpersoner muligheten til å levere brukt elektronikk gratis til butikker som selger samme type produkter, eller til et kommunalt avfallsmottak.

Virksomheter løser dette ved å være medlem av et produsentansvarsselskap. Vi i RENAS ivaretar produsentansvaret for 2600 virksomheter i Norge, og alle disse medlemmene kan levere sitt EE-avfall gratis til et av RENAS 130 innsamlingspunkter rundt om i landet.

Når avfallet er levert, er det stor sannsynlighet for at det blir behandlet hos vår samarbeidspartner Revac i Revetal, like utenfor Tønsberg. Hvert år mottar Revac om lag 100 000 tonn EE-avfall. Dette håndteres av 135 ansatte i Norge, og 45 ansatte håndterer svenske, islandske og finske bedrifters EE-avfall på avdelingen deres i Mariestad i Sverige.

Hos Revac sendes produktene hovedsakelig ut på tre forskjellige linjer for sortering og miljøsanering.

1. Burvarer

Den første linjen tar seg av mindre elektriske produkter. Disse kaller vi burvarer fordi de får plass i små bur. Håndteringen består av to trinn hvor avfallet blir demontert og miljøsanert.

2. Kjøleprodukter

Den andre linjen tar for seg kjøleprodukter. Disse krever en omfattende tretrinnsbehandling, hvor både manuelt arbeid og maskiner brukes. Denne typen avfall inneholder flere miljøfarlige stoffer det er avgjørende at håndteres riktig.

For eksempel i kjøleskap og frysere, må dette fjernes:

  • Kvikksølv
  • Lysstoffrør og pærer
  • Olje og andre væsker
  • Kretskort
  • Kondensatorer
  • Kjølegasser

3. Andre store husholdningsapparater

På den tredje linjen håndteres andre store husholdningsapparater som ovner, vaskemaskiner og oppvaskmaskiner. Her fjernes blant annet komponenter med miljøgifter, kondensatorer, kretskort, kabler og lys.

Når alle produktene fra de tre linjene har gjennomgått det vi kaller miljøsanering, der miljøgifter og farlige komponenter fjernes, «møtes» de gjenværende materialene igjen for å fortsette i gjenvinningsprosessen.

Komponenter som fjernes under miljøsanering

  • Kabler
  • Batterier
  • Kretskort
  • Tonerkassetter
  • Blekkpatroner
  • Skjerm
  • Røykvarslere
  • Lysrør/pærer
  • Kvikksølv
  • Kondensatorer
  • Asbest
  • Gasser
  • Beryllium
  • Olje

Etter miljøsanering kvernes produktene til mindre biter slik at metaller og plast kan skilles fra hverandre, og bli til materialer som kan brukes på nytt i nye produkter.

Absolutt alt som kommer inn på anlegget går ut i en renere form enn da det kom inn. Deretter distribueres det til et helt verdensmarked av kjøpere, oftest innen industrien. Her blir materialene smeltet om og gjort til komponenter i nye elektronikkprodukter, biler eller andre
metall- og plastbaserte gjenstander.

Absolutt alt som kommer inn på anlegget går ut i en renere form enn da det kom inn.

85 prosent av det avfallet som kommer inn til Revac blir materialgjenvunnet. De resterende 15 prosentene består av materialer som går til energigjenvinning, samt kvikksølv og annet farlig avfall som ikke skal gjenvinnes. Med andre ord, alt avfallet som Revac mottar kommer til nytte, eller blir forsvarlig tatt ut av kretsløpet for å unngå skade.

Anders Aas mener folk bør gå gjennom skuffene og levere fra seg gammel elektronikk.
Kim Appelby Bukdahl og resten av RENAS ser frem til å fortsette det gode samarbeidet med Revac.

Kvitt deg med gammel elektronikk

Daglig leder i Revac, Anders Aas mener nordmenn generelt er flinke til å levere EE-avfall på riktig mottak når de først gjør det. Likevel oppfordrer han befolkningen til å ta en gjennomgang av skuffer og skap for å se om det er noe som kan gjenvinnes.

– Verden trenger ressursene mer enn kjøkkenskuffen. Dessuten kan det i teorien oppstå brann i en gammel telefon med batteri. Bli kvitt den, slik at vi kan få laget nye produkter, oppfordrer han.

Verden trenger ressursene mer enn kjøkkenskuffen.

En av våre viktigste partnere

I tillegg til å være et behandlingsanlegg, utfordrer Revac oss til å bli bedre. Med sitt rendyrkede fokus på EE-avfall sitter de med verdifull kompetanse.

– For RENAS er det ideelt at EE-avfallet ikke transporteres lenger enn nødvendig. Vi gjør det vi kan for å holde behandlingen lokalt til Norge og Sverige. Da vet vi at de samme kravene og reglene gjelder for behandlingsanlegget som for oss. Det blir også enkelt å besøke dem og følge driften, sier teknisk sjef i RENAS, Kim Appelby Bukdahl.

RENAS er glad for å ta fatt på framtidens gjenvinning med Revac som samarbeidspartner. Vi jobber for at det skal bli mer lønnsomt å gjenvinne de kritiske råmaterialene enn det er i dag. Med sitt omfattende behandlingsanlegg og innovative innstilling, er Revac en viktig ressurs i det arbeidet.

Neste artikkel

Vi kartlegger medlemmenes behov

Hva er RENAS-medlemmers forhold til bærekraft? Studenter fra NMBU har kartlagt status. Her er litt om resultatene og hvordan vi i RENAS kan hjelpe medlemmene å innfri nye krav.

Forrige artikkel

Medlem i RENAS

For bedrifter med produsentansvar tilbyr RENAS alt på ett sted. Medlems­avtalen med RENAS på EE kan enkelt utvides til å inkludere batterier og emballasje. På den måten får du som medlem totaloversikt gjennom RENAS' medlemsportal, og kun ett kontaktpunkt å forholde deg til.