Vi må kartlegge egne kritiske råmaterialer
Norge mangler en egen kartlegging av kritiske råmaterialer. Vi i RENAS mener det er helt nødvendig både for oss og EU. Les mer om hvorfor vi synes regjeringen bør ta en ekstra runde med sin strategi.
– Regjeringens mineralstrategi skisserer begynnelsen på et verktøy vi kan jobbe etter, men det er fortsatt mye som gjenstår, sier kommunikasjonssjef i RENAS, Anja Ronesen.
I juni 2023 lanserte regjeringen landets nye mineralstrategi. Den kom etter at EU lanserte sin strategi i mars, som senere ble vedtatt i mars 2024.
I motsetning til EU, hadde ikke den norske strategien en egen kartlegging av hvilke materialer som er spesielt strategisk viktige for Norge. Den støtter seg heller til EUs liste. Vi mener en egen kartlegging trengs, fordi økonomien, behovene og konkurranse-fordelene i Norge skiller seg fra EU.
En egen kartlegging er slettes ikke unikt for EU, da både Storbritannia, Canada og flere andre land allerede har sin egen.
Viktig både for oss og EU
I mai 2023, noen uker før regjeringens strategi kom ut, publiserte Høyre sitt forslag til strategi. Der legger de til rette for den norske kartleggingen vi i RENAS ber om.
Gjennom det siste året har vi hatt flere møter med de største partiene der vi har argumentert for viktigheten av en nasjonal kartlegging. Det virker på oss som flere nå mener dette er en god idé, noe som lover godt for tiden som kommer. Det er nemlig slik at EUs mål er at man skal utvinne 10 prosent av de kritiske råmaterialene internt i EU eller i nære samarbeidsland, 40 prosent av disse råmaterialene skal foredles internt, mens det skal være intern kapasitet til å gjenvinne 25 prosent av hver av de strategiske råmaterialene.
– I dag har noen få enkeltland stor kontroll over verdensmarkedet for mange av de kritiske råmaterialene, og det handler om å gjøre seg mindre avhengig av monopolister. Da må alle vi landene som samarbeider med EU kartlegge hva slags materialer som er viktige for oss og hvilke materialer vi kan bidra med, sier Anja.
Hun tror ikke EUs ambisiøse mål er mulig uten at alle gjennomfører sin egen kartlegging.
Nordisk samarbeid
Når egen kartlegging er gjennomført, må dette settes i sammenheng med landene rundt oss. Derfor er det gledelig å se at Nordisk ministerråd nylig publiserte en rapport der man har gjennomgått nordiske avfallsstrømmer.
De har funnet ut at det er potensial for å gjenvinne om lag 900 000 tonn kritiske råmaterialer. Største forekomster finner vi av mangan, fosfat og kobber, og disse finner vi blant annet i avgangsmasser og avfall fra metallproduksjon. Høyest konsentrasjon av kritiske materialer finner vi imidlertid i EE-avfall.
– Hvis vi skal nå EUs mål kan vi ikke bare jobbe hver for oss, og da er et nordisk samarbeid svært verdifullt, påpeker Anja.
Det utdaterte vektmålet
Ved flere anledninger har RENAS adressert problemet med at vi i gjenvinningsindistrien blir målt på hvor mange kilo avfall vi gjenvinner, og ikke på hvor strategisk viktige materialene vi gjenvinner er.
For å nå ambisjonene om forsyningssikkerhet og bedre ressursutnyttelse er det nødvendig med gjenvinningsmål knyttet til spesifikke materialer. Da må vi vite hvilke materialer som er strategisk viktige for oss å legge vekt på og prioritere.
På den positive siden
Selv om vi stadig gir innspill til å forbedre mineralstrategien som regjeringen lanserte, er det også positive aspekter å trekke frem ved den. Til tross for manglende norsk kartlegging av kritiske råmaterialer, er det bra at vi legger oss tett opp mot det som kommer fra EU, anerkjenner regelverket og inkluderer det i vår strategi. Vi opererer tross alt i et europeisk bilde og regelverket vi jobber etter til daglig, kommer i utgangspunktet fra EU.
– Vi ser nå at EU løper fortere enn de nasjonale strategiene. Slik var det ikke alltid tidligere. Det er derfor viktigere enn noen gang å følge nøye med og å holde tritt med utviklingen i EU, poengterer Anja.
Det er også positivt at regjeringen ønsker mer tradisjonell gruvedrift, som de vil gjøre til verdens mest bærekraftige. Likevel står det altfor lite om urban gruvedrift, som er å hente ressurser fra det som alt er produsert.
– I gamle PC-er er det mer gull enn i gullgruvene. Viktige materialer som gallium og indium kan vi finne i gammel elektronikk og bruke i ny elektronikk, konkluderer Anja.