Vi kartlegger medlemmenes behov

Hva er RENAS-medlemmers forhold til bærekraft? Studenter fra NMBU har kartlagt status. Her er litt om resultatene og hvordan vi i RENAS kan hjelpe medlemmene å innfri nye krav.

Høsten 2023 jobbet to mastergradsstudenter fra NMBU med mål om å kartlegge tre av våre medlemsbedrifter. De skulle å finne ut hvilke bærekraftskrav og regelverk som er av betydning for dem.

NBMU-studentene Johanne Kammerud og Maren Helene Sævold hjalp RENAS med en kartlegging av bedrifter, der bærekraftsrapportering var en sentral del av oppgaven.

I 2024 innføres det nemlig flere nye krav fra EU til bærekraftsrapportering for virksomheter i Norge. Dette gjør at mange aktører må forholde seg til bærekraft på en annen måte enn de har gjort til nå. Resultatene fra kartleggingsarbeidet gir ekstra innsikt i hvordan RENAS kan hjelpe medlemmene med å håndtere nye krav. Målet er å gjøre overgangen enklest mulig.

– Noen er veldig frampå, mens andre ser på kravene som noe de bare må forholde seg til. Et fellestrekk er likevel at alle virker veldig fornøyd med at RENAS finnes og kan hjelpe dem, sier Johanne Kammerud, den ene
av studentene.

Resultatene fra kartleggings-arbeidet gir ekstra innsikt i hvordan RENAS kan hjelpe medlemmene med å håndtere nye krav.

Hele bedriften bør tenke bærekraft

Rapporten fra kartleggingsarbeidet understreker noe RENAS lenge har vært klar over, det er behov for å sette av ressurser i bedriftene til å jobbe med bærekraft og rapportering av det.

I alle de tre bedriftene som ble kartlagt var det ansatt bærekraftsansvarlige, og i to av bedriftene var hovedoppgaven til denne personen å rapportere. I den siste bedriften hadde de en egen bærekraftsavdeling med fire ansatte; en leder, en bærekraftskontroller, en spesialist på miljø og klimarapportering, og en ressurs til.

Likevel er det viktig å påpeke at det som gir best resultater er om bærekraftsarbeidet ligger til grunn for alt som gjøres i virksomheten. Et eksempel på dette er hos byggteknologiselskapet GK, som vi tidligere har skrevet en artikkel om, der alle ansatte får opplæring i bærekraftsstrategien.

– Særlig fagarbeidere og de som er ute hos kunden må ha trygghet for at produktene våre er miljøriktige. Hvis kunden lurer på om produktet er svanemerket eller kan gi BREEAM-poeng, må de kunne gi utfyllende svar, forteller Karina Nilsen, bærekraftsansvarlig for GK.

I GK gir de fagarbeiderne grundig opplæring om produktenes bærekraftighet, ifølge bærekraftsansvarlig Karina Nilsen. Her med noen kabelkanaler som GK leverer.

Sett bærekraftskriterier

Det er bra å være god på rapportering, men det man rapporterer bør helst også være bærekraftig. En måte bedriftene kan bidra til reell endring er ved å etablere bærekraftskriterier som kan brukes i beslutninger. For eksempel ved valg av leverandører, oppdrag eller produktinnovasjon. Med slike kriterier innarbeidet kan man ta større kontroll over bedriftens verdikjede og sørge for bærekraft i alle ledd.

To av bedriftene fra kartleggingen fortalte at de brukte EPDer (miljødeklarasjoner) aktivt. Den ene bedriften inngår kun avtaler med leverandører som leverer EPDer på sine produkter, mens den andre bedriften lager EPDer til det de selv produserer.

– En ting som går igjen i de bedriftene vi har snakket med er at de ikke kommuniserer grønt før de faktisk har gjort grønne tiltak de kan vise til. Det er bra, sier Maren Helene Sævold, som er den andre studenten.

En måte bedriftene kan bidra til reell endring er ved å etablere bærekraftskriterier som kan brukes i beslutninger.

Råd fra studentene

Undersøkelsene viste at det er flere grep vi kan ta for å bistå bedriftene på en enda bedre måte. Noe av dette inkluderte punkter som bør legges til på «Min side».

Her foreslår de blant annet en tekst som forklarer hvordan RENAS kommer fram til prosentene for forskjellige behandlingsmåter, hvorfor disse er nøyaktige, og hvordan tallene kan brukes i EUs bærekraftsrapportering. De foreslår også at det skilles på bedriftens ikke-farlige og farlige avfall, fordi EU ber om denne spesifikasjonen.

Studentene mener dessuten det kan være verdifullt for RENAS’ medlemmer å få mer informasjon om hvor avfallet sendes og behandles. Slik informasjon finnes også i dag, men det krever en stor filtreringsjobb å få et godt innblikk. Derfor kan en egen oversikt for hver bedrift være nyttig på «Min side».

Alle medlemmer har mulighet til å inngå en tilleggsavtale på produsentansvar for batterier og emballasje. Derfor mener studentene det kan være lurt å inkludere mengder og behandlingsmetoder for dette i samme system som for EE-avfall. Her kan emballasje og annet ikke-farlig EE-avfall være én kategori, mens batterier og farlig EE-avfall
kan være en annen kategori.

Svarer på det medlemmene etterlyser

Vi i RENAS har over lenger tid sett at medlemmene våre har behov for tettere oppfølging og mer rådgivning. Derfor har vi nå tatt grep og ansatt en egen leder for markedsutvikling. Katarina J. Haugersveen er på plass og hun skal jobbe tett opp mot medlemmene for å gi RENAS dypere innsikt i deres behov, utfordringer og fremtidsplaner. Vi håper dette gir et godt grunnlag til å videreutvikle tjenestene våre så de møter medlemmenes reelle behov.

– Jeg vil forstå hva medlemmene sliter med og åpne dører for å få ting til å flyte bedre. Fremover blir det viktig at RENAS i enda større grad utfyller kompetansen til medlemmene for å bidra til grønn vekst, sier Katarina.

Vi takker studentene for en god rapport som forhåpentligvis fører oss nærmere medlemmene. Med Katarina på plass er vi godt rustet til å følge opp dette.

Endelig er Katrina J. Haugersveen på plass som vår leder for markedsutvikling. Det vil kundene merke i tiden som kommer.
Neste artikkel

RENAS er ny eier av Rebatt

Etter flere år med tett samarbeid har RENAS nå overtatt eierskapet av Rebatt. Det betyr enda bedre kontroll på avfallsstrømmen.

Forrige artikkel

Hva skjer med EE-avfallet vi gjenvinner?

Visste du at plasten i kjøleskapet ditt kan bli bakplata til en PC-skjerm? Gjenvinning av EE-avfall innebærer omfattende prosesser. Her får du dem enkelt forklart.